Arctic-fondene endelig på Nordnet
27 januar, 2012Arctic Fund Management er blant landets beste og raskest voksende fondsforvaltere. Forvalterteamet, ledet av Albert Collett, har meget god avkastningshistorikk, og i snitt 20 års erfaring fra aksje- og rentemarkedet.
Vi er en fundamental- og aktiv forvalter som identifiserer investeringer basert på egne analyser av selskaper, sektorer og markeder.
Arctic Fund Management er en uavhengig norsk kapitalforvalter etablert og eiet av RASMUSSENGRUPPEN, gründerne av Arctic Securities og de ansatte.
Du treffer oss selvfølgelig på Den Store Sparedagen 2012.
Se Arctic Fund Management sine fond:
NORSKE AKSJER: Arctic Norwegian Equties
GLOBALE AKSJER: Arctic Explorer
SELSKAPSOBLIGASJONER: Arctic High Return
Vil du gå av tidlig, må du spare!
26 januar, 2012Syv av ti ønsker å gå av med pensjon før man er 65 år, altså før det som tidligere var offisiell pensjonsalder. Etter pensjonsreformen så er man berettiget til å ta ut hel eller delvis pensjon fra fylte 62 år, men det blir da flere år å fordele pensjonspengene på. En av tre nordmenn ønsker å gå av mellom 63 og 65 år. En av fire svarer at de vil gå av mellom 60-62 år, mens en av ti vil gå av før fylte 60 år. Kort sagt, du har mest lyst til å gå av tidlig.
Mange vil ha mulighet til å gå av med AFP ved 62 år, men dess tidligere du går av dess dårligere blir utbetalingen din. Hvis du vil være fulltidspensjonist før det som tidligere var offisiell pensjonsalder, så må du spare privat for å opprettholde lønnen din. Det man får utbetalt fra folketrygd og tjenestepensjon vil bli mindre for de aller fleste enn lønnen de hadde før de gikk av med pensjon. I tillegg har du jo som pensjonist mye mer fritid å bruke penger på, så kan det medføre at mange drømmer for pensjonstiden ikke kan bli realisert.
Min oppfordring er at du legger unna noen hundrelapper i måneden fra så tidlig som mulig i yrkeskarrieren. Dersom du allerede er godt voksen, så er det bedre å begynne enn å la være!
Mvh
Sissel
Spar arveavgift, men tenk langsiktig!
25 januar, 2012Jeg leser en del blogger og innlegg i media om tips om hvordan man skal spare arveavgift. Generelt synes jeg at man ikke tenker langsiktig nok når det gjelder å kutte ut denne avgiften. Det hjelper ikke å spare arveavgift i dag hvis du mister retten til stipend til neste år.
Først en oversikt over arveavgiftssatsene :
| § 4. Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre | § 5. Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, f.eks barnebarn, svares: |
| Av de første 470 000 kroner Ingenting | Av de første 470 000 kroner Ingenting |
| Av de neste 330 000 kroner 6 prosent | Av de neste 330 000 kroner 8 prosent |
| Av overskytende beløp 10 prosent | Av overskytende beløp 15 prosent |
Kilde: http://lovdata.no/for/sf/sv/xd-20091126-1494.html
Råd nummer 1 når det gjelder arv, er at det er bedre å planlegge mens arvelater er i live enn å gå med skylapper til etter arvelater er gått bort. Likevel synes mange det er vanskelig å snakke om penger og arv og det blir til man tar alt etter at døden har inntruffet.
La oss se på følgende eksempel:
Bestemor sitter på et hus som er verdt 3 millioner og så dør hun. Hun har datteren Kari. Kari er gift og har to barn på 16 og 18 år. Bestemor sitter i uskiftet bo etter at bestefar døde for noen år siden og kan derfor også gi avdøde bestefars andel til barn og barnebarn.
Alternativ 1: Det nest dårligste alternativet
- Huset selges og Kari arver 3 millioner etter bestemors død. Kari må da betale 179 600 kr i arveavgift. Hun fikk da først 2 ganger fribeløp på 470 000 kr og betalte så 6 prosent på de neste 660 000 kr og 10 prosent på de resterende 1,4 millionene.
Alternativ 2: Det dårligste alternativet
- Huset selges og Kari arver 1 million og barna arver 1 million hver. Kari må da betale bare 7000 kr i arveavgift, mens barna må betale 9 000 kr hver. Totalt sett en arveavgift på 25000 kr.
Hvorfor er dette det dårligste alternativet, spør du. Det er jo mye mindre arveavgift enn alternativ 1. Den første grunnen er at man gir et barn tilgang på 1 million fordi det er 18 år, noe som er forferdelig mye penger for en 18 åring. Disponeringen av pengene er i beste fall usikker- alt avhengig av barnets modenhet. I tillegg vil pengene til barnet som er 16 år sannsynligvis bli forvaltet av overformynderiet. Barnet i samråd med foreldre kan ikke velge selv hvordan pengene skal forvaltes. Den viktigste grunnen er imidlertid at begge barna snart er studenter og vil kunne søke studielån og stipend. Dersom du har formue over 278 589 kr (2012 tall) får du avkortning på stipendet med 5 prosent av summen du har mer i formue enn grensen tilsier. Maks stipend for et vanlig studieår er 36 320 kr (40 prosent av utbetalt lån, 2012 tall). Med 1 million i formue har man 721 411 kr mer i formue enn Lånekassens grense. 5 prosent av det er 36 070 kr. Altså kan barna få maks 250 kr i stipend hvert år. Hvert av barna skal studere i 3 år og mister muligheten til rundt 109 000 kr hver i stipend. Det ble en dyr arv.
Alternativ 3: Det beste alternativet
- Kari og barna arver huset. De må ut med arveavgift som i alternativ 2. Men huset har en ligningsverdi på ca. 25 prosent av salgsverdi, altså 750 000 kr. Det betyr at hvert av barna får en ligningsformue på 250 000 kr hver. De kan også få leid ut huset og dermed få løpende leieinntekter som de kan bruke til å leie bolig ved studiestedet. Når barna er ferdige med utdannelsen og trenger penger til egen bolig, så kan huset selges og barna kan få sin andel. Da er det sannsynlig at huset har steget i verdi. Når man ikke har bodd i huset selv, så må man betale skatt på gevinst med 28 prosent på summen over 3 millioner, men da har man uansett hatt en avkastning på pengene, i tillegg til løpende inntekter.
Det ville for øvrig ikke vært noe poeng å få overført huset mens bestemor var i live. Da påløper 2,5 prosent i dokumentavgift. Det slipper man ved arv.
Min største oppfordring er å tørre å snakke om hvordan man vil ha det etter man er borte. Økonomi og penger er kilde til mye uenighet. Skriv et testament og ikke la det være opp til etterkommerne å ta på seg fordelingen. Det er bedre at man blir irritert på den som ligger i graven enn at familien som fortsatt lever blir uenige og irriterte på hverandre.
Mvh Sissel
Hvorfor vil du ikke ha den høyeste renten?
24 januar, 2012Norske personkunder har stort sett sparepengene sine i banken. Undersøkelser Nordnet har gjennomført, viser at alternativet til høyrentekonto, pengemarkedsfond, har vi nordmenn foreløpig ikke peiling på hva er.
Dersom man vil ha lav risiko på sparingen sin og ikke er interessert i andre investeringer enn renter, er pengemarkedsfond noe du bør vurdere. Pengemarkedsfond har lavest risiko av alle typer verdipapirfond. Lavest risiko betyr imidlertid også lavest forventet avkastning, men over tid kan du likevel forvente å få litt høyere avkastning enn på høyrentekonto i bank.
Pengemarkedsfond har man på en vps konto eller en fondskonto. Det er nok den største praktiske forskjellen fra høyrentekonto. Det betyr at det tar rundt tre dager fra du trykker på salgsknappen i nettbanken til du har pengene på konto.
Min påstand er at dette er den nest største fordelen med pengemarkedsfond, nest etter den noe høyere avkastningen enn høyrentekonto denne fondstypen gir. Det betyr nemlig at pengene ikke er like tilgjengelige som på en høyrentekonto og du har sjansen til å tenke deg om både en og to ganger før du foretar et kjøp med de pengene. På den måten, blir impulskjøp mye vanskeligere.
Er du av den heldige typen med mer enn 2 millioner i innskudd, så slipper du å tenke på det med bankgarantifond som bare dekker opp til 2 mill ved en bankkonkurs. Du har ingen grense på 2 millioner i pengemarkedsfond. Du kan ha så mye du vil i ett fond, selv om den generelle anbefalingen er å spre pengene over flere pengemarkedsfond. Da får du en fin oversikt over pengene dine.
Min oppfordring er at du flytter en del av pengene fra høyrentekontoen til pengemarkedsfond. Noen penger bør du ha på konto, i tilfelle plutselige uforutsette utgifter. Er du usikker på hvilket pengemarkedsfond du skal velge, kan du se på Nordnets sider under kategorien rentefond og rangere etter de kriterier du vil, eller på morningstar.no eller se i bladet Dine Penger.
Mvh
Sissel
Espen Grønstad CEO
Investtech AS
Norden topp 10 – uke 3
20 januar, 2012Fredag 20. januar er det åtte nye aksjer i Norden Topp 10, som nå består av to svenske, syv norske, ingen danske og en finsk aksje.
Se hele listen..
Langt borte finnes ikke mer
20 januar, 2012I går var jeg så heldig at jeg fikk delta på et seminar der Thorvald Stoltenberg holdt foredrag. Det er en imponerende mann, med en erfaring de fleste av oss ville trengt flere liv for å oppnå. Samtidig er han en litt pussig og morsom fyr, som gjør at han formidler sin erfaring og sine meninger med en innlevelse som gjør at du virkelig hører etter og tar inn over deg hva han sier.
Tema for foredraget var “Langt borte er ikke mer. Hva gjør vi da?” Med det så mente han at verden har blitt så liten at ting som skjer på andre siden av jorden, kan få innvirkning på oss i Europa eller her til lands omtrent samtidig. Man har ingen tid til å vurdere hvordan man skal angripe en problemstilling før man sitter med den i fanget og med et krav om at beslutningen skal tas umiddelbart.
Denne beslutningsprosessen hadde kanskje vært enklere om man kun hadde ett organ som skulle ta beslutning, men når man, som tilfellet er i EU, har mange kokker som lager mye søl og ikke noe organ med absolutt myndighet til å ta beslutninger, så blir beslutningsprosessene vanskelige.
Det ble etterlyst tettere samarbeid, regelverk og direktiver både for EU og for Norden. Norden i en samlet union ville kunne stå sterkt og øverste ledelse burde rulleres mellom landene. Bare med virkelig samarbeid vil vi klare å håndtere problemstillinger, muligheter og utfordringer fra fjernt og nært, når vi bare har noen sekunder til å snu oss rundt på.
Spennende tanker. Et Europa og et Norden som trekker i samme retning har større mulighet til å konkurrere med Kina enn om vi bruker all energi på å beskytte våre egne interesser først og fremst.
Nå er jo jeg trønder og har blitt oppflasket med temaer som Godfotteori og samhandling. Kanskje fungerer en fotballtreners filosofi til og med på internasjonal politikk?
Mvh
Sissel
Hva vil sjokkere oss i 2012?
19 januar, 2012Utfordringen er å tilpasse seg erfaringene og endringene, heller enn å bruke mye tid og krefter på å spå fremtiden.
Les Holberggrafen for desember 2011 her
Tips for å etterprøve rådene fra banken
19 januar, 2012På www.dinepenger.no i dag, står det en sak som heter “Banken rir to hester”. Seks av ti søker råd hos banken når de skal velge hva de skal spare i står det. Jeg tror akkurat den statistikken er misvisende. Min erfaring er at det er svært få som går til banken for å finne ut av hva man skal spare i. Man er der gjerne i annet ærend, eller er kalt inn av rådgiveren sin som vil ha en gjennomgang. I slike møter blir man solgt sparing til, man etterspør ikke selv. I mange tilfeller kan det selvsagt være lurt å spare slik rådgiveren anbefaler, men vi har også dessverre sett saker i media der kundens beste åpenbart ikke kunne vært prioritert fra rådgiverens side. Derfor vil jeg liste opp noen tips du kan vurdere neste gang du skal i møte med banken eller en annen “uavhengig” rådgiver.
- Aldri invester i noe du ikke forstår.
- Invester kun i produkter som du kan selge deg ut av akkurat når det passer deg.
- Invester kun i produkter som børsnoterte aksjer, børsnoterte fond eller i verdipapirfond. Andre varianter kan være for kompliserte og for vanskelige å selge seg ut av.
- Ikke ta opp lån for å investere. Da øker risikoen betydelig.
- Blir du anbefalt fond, spør om å få se kostnaden i fondet, både kjøpskostnad og årlig kostnad. Sammenlign med andre fond de tilbyr og sjekk at de ikke bare anbefaler de dyreste.
- Spør etter Indeksfond. De er ofte billige og gir deg ca. samme avkastning som indeksen fondet speiler, f.eks Oslo Børs.
- Hvis du har tid; avtal et møte i en annen bank og sammenlign rådene. Kan bli en interessant øvelse.
Mvh
Sissel
Det skulle bare mangle
18 januar, 2012Før i tiden kunne man finne på å jobbe i en bedrift hele livet. Det skjer ikke lengre. Det betyr at de fleste av oss får utstedt minst en fripolise, sannsynligvis flere. En fripolise er et verdibrev som viser din opptjente ytelsespensjon i bedriften du har sluttet i. Dette er penger du får utbetalt først ved pensjonsalder.
Hadde du innskuddspensjon hos din tidligere arbeidsgiver, har du fått utstedt et såkalt pensjonskapitalbevis, og det kan du allerede bestemme forvaltningen av selv ved å logge inn på Storebrand eller Vital og endre på fondssammensetningen.
Poenget er altså at også pengene i fripolisen er dine penger. Problemet er at ingen som har fripoliser får bestemme hvordan pengene skal investeres. Det bestemmer livselskapet som utstedte fripolisen.
Nå har imidlertid Banklovkommisjonen kommet med et forslag som lemper på denne regelen og gir deg full råderett over forvaltningen av fripolisen(e) dine. Det betyr at du selv kan velge hvilken risiko og avkastning du vil ha på pengene dine, altså på lik linje som du har mulighet til dersom du har innskuddspensjon eller pensjonskapitalbevis i dag. Dersom endringen blir vedtatt, er det sannsynlig at den trer i kraft fra og med 1. januar 2013.
Det skulle da bare mangle at vi skal få bestemme over hvordan våre egne penger skal forvaltes!
Mvh
Sissel
Takk og farvel til euroen?
17 januar, 2012Kanskje ikke så mange tenkte over det, men ved årsskiftet var det ti år siden euroen ble innført. I lys av den pågående statsgjeldsuroen ble dette naturligvis ikke feiret – i hvert fall ikke i stor stil. Det ville vært provoserende for mange.
I disse dager oppfatter mange euroen som et økonomisk monster som bør avlives så raskt som mulig. Mistroen til hele europrosjektet er stor, og det er ikke vanskelig å se hvor håpløs hele EU-kontruksjonen kan være. Et velment, men mislykket politisk prosjekt – ødelagt av håpløse styringsstrukturer, omstendelige prosesser for å nå politisk enighet, samt manglende virkelighetsforståelse. Er virkeligheten så ille? Nei, er det korte svaret.
Langt bedre enn sitt rykte
Til tross for hva som kanskje er den gjengse oppfatningen i dag, har faktisk både EU og euroen fungert bra – så vel politisk som økonomisk sett. Den store politiske visjonen var å samle europas nasjoner i et fellesskap, for å hindre at nasjonale motsetninger skulle føre til krig. Siden Romatraktaten ble underskrevet like etter den andre verdenskrig, har det ikke vært store politiske motsetninger innad i EU. Fellesmarkedet har også vært en suksess, og eksport mellom de ulike EU-landene er vesentlig enklere og billigere nå enn tidligere.
